Kan vi være fornøyd med det?

Er det ikke bare en annen måte å si ”stagnasjon” på?

Mange menigheter, forsamlinger og fellesskap evaluerer i dag sin virksomhet. Færre folk kommer til arrangementer og gudstjenester. Virksomheten går ikke lenger ”av seg selv”. Jeg har hørt sagt: "Vi kan ikke lenger være fornøyd med "et jevnt og godt år" i årsmeldingen, for det er ikke sant. Vi må se det i øynene: Hvorfor har vi sluttet å vokse?”

Arbeidsmåter og metoder som fungerte før, funker ikke lenger. Hva så? Det virker da naturlig å spørre: Hva må vi gjøre for å vokse videre som menighet? som forening? Hvilken ”gimmick” skal vi finne på nå?